Illustrasjon: AsplanViak
Leserbrev til Sulaposten:
Jeg ser i leserbrev at det er spørsmål, usikkerhet og misforståelser rundt Blå fjordar og Kongshaugen reinseanlegg. Nylig var jeg i planutvalget i Sula og svarte på en del spørsmål. Disse svarene kan kanskje være nyttig for flere.
Innenfor budsjett
Sula og Ålesund kommuner vedtok i 2022 et P50-budsjett med prosjektkostnad med alle kostnader som konsulenter og overføringsnett på til sammen 1,829 milliarder kroner (april 2022-nivå). Det er det budsjettet og det tallet vi følger. Det er ikke gjort noen endringer på det.
Et budsjett er bygd opp av mange underliggende tall og kalkyler, men P50-budsjettet er de midler som er tilgjengelig for oss for å gjennomføre prosjektet.
P85-budsjettet fra 2022 lyder på 2,069 milliarder kroner, dette er penger som man må ha en politisk prosess i forkant for å kunne investere.
Som grunnlag ligger det en basiskalkyle, som i det vedtatte budsjettdokumentet lyder på 1,41 milliarder kroner. Det er en underliggende kalkyle uten forventet tillegg og reserve. Basiskalkylen budsjetteres det ikke med.
Dette er mange tall å forholde seg til, men P50-budsjettet kr 1,829 mrd kroner er altså budsjettverdien som fremdeles fastholdes.
Vi fikk mange tilbydere til de to første entreprisene, og de to første kontraktene er inngått under budsjett. Kostnader for sjøledninger er avhengig av råvarepriser, som går opp og ned. Akkurat nå er disse lavere enn budsjettert. Entreprise for maskin og prosess er valutasensitiv, noe som kan gi utslag i andre retningen, men vi ser at vi har en god økonomisk reserve til å håndtere en slik mulig utvikling.
Vi forteller om nye kontrakter og holder styringsgruppe og både administrativ og politisk ledelse i begge kommuner oppdatert om pengebruk og hvordan vi ligger an i forhold til budsjettet.
Og for å si det i klartekst også her, så langt ligger vi per nå innenfor P50-budsjettet.
Kostnadsfordelingen er 80 prosent på Ålesund og 20 prosent på Sula for fellesanlegg og ledninger, mens Sula og Ålesund dekker kostnadene for anlegg/ledninger som kun er tilknyttet egen kommune. I øyeblikket er også der ganske tilsvarende fordeling (80/20) mellom Ålesund/Sula også for disse arbeidene. Men det føres altså separate regnskap.
EU-direktivet
Kongshaugen vil tilfredsstille alle kjente krav knyttet til det kommende EU-direktivet. Krav om tertiærrensing (fosfor og/eller nitrogenrensing)- og kvartærrensing (mikroforurensinger), vil gjelde for mye større anlegg enn vårt og/eller for andre områder enn vårt.
Det er ingen signaler på at dette vil innføres i forbindelse med dette EU-direktivet og når neste EU-direktiv kommer vet vi ikke, men det er nok veldig mange år til. Men det er på Kongshaugen likevel lagt til rette for at vi kan rense fosfor siden det ikke tar stort areal, men årlige driftskostnader med en slik rensing blir store og det anbefales i første omgang å overholde de strenge sekundærrensekravene.
Det betyr ikke at ingen av disse stoffene blir tatt ut av avløpsvannet. En god sekundærrensing vil ta med seg godt med både fosfor og nitrogen. Erfaringer fra tilsvarende anlegg er 25 – 45 prosent av fosforet og 20 – 35 prosent av nitrogenet.
Sjøledninger
Det er flere leserbrev og henvendelser som bekymrer seg over sprekker eller lekkasje på sjøledninger og henviser til andre ledninger, hvor uønskede forhold har skjedd. Til det er det å si at en godt designet, helsveist sjøledning ikke vil ha særlig risiko for lekkasjer eller oppsprekking. På ledninger der slike ting har skjedd er det enkelt å finne årsaksforhold. Slike feil vil man ikke finne i et helhetlig prosjektert system som dette.
Nødutslipp
Det er lite sannsynlig at nødutslippsledningen blir brukt og statistisk bare en gang i løpet av en 20-årsperiode ved helt ekstreme forhold. Nødutslippet vil da utgjøre bare en liten del av vannet i anlegget og utslippet består av vann som har vært gjennom rensing. Eventuelle slike kortvarige hendelser vil ikke påvirke fuglelivet i området.
Nødutslippet etableres som sikkerhetstiltak for å unngå at renseanlegget skal settes ut av spill, dersom det skulle oppstå en ekstraordinær situasjon i området med flom, oversvømmelser og stormflo. Det er altså en forsikring mot større konsekvenser.
Koraller
Korallene som ble omtalt i avisene i sommer ble avdekket i konsekvensutgreiinga i 2021 og er tatt hensyn til når utslippspunktet ble vurdert. Forekomstene ligger cirka 500 meter fra utløpet og vurderingen fra miljøfaglige konsulenter er at det blir minimal påvirkning.
Dette er et av mange element som er kartlagt i en rekke undersøkelser, konsekvensutgreiing, forprosjekt med ROS-analyser og reguleringsplan i forbindelse med Kongshaugen reinseanlegg og overføringsnettet.
Terje Endresen
Prosjektleder