Illustrasjon: Asplan Viak

Etter å ha arbeidet med prosjektet som prosjektleder for etableringen av felles renseanlegg på Kongshaugen siden januar i fjor, er jeg blitt overbevist om at prosjektet er svært godt utviklet i tråd med bestillingen; det skulle bygges et robust anlegg, med velprøvd renseløsning, som renser avløpsvannet effektivt og sikkert i generasjoner.

Status på prosjektet

Overordnet er status på prosjektet ved årsskiftet, at alle hovedtrekkene for både renseanlegget og overføringsanlegget er bestemt og utredet, og prosjekteringen vil være helt ferdigstilt i løpet av 2024.

610 meter med pumpeledning er allerede installert, med godt økonomisk og kvalitetsmessig resultat, og entreprenørmarkedet er prøvd og viser positive konkurranseforhold, som kan gi gode og fornuftige priser.

Det er optimisme for gjennomføringen av prosjektet, både med hensyn til økonomi og bygging, og det jobbes godt med å holde kostnader så langt nede som mulig. Det er en kjensgjerning at etablering av oppgraderte og bedre renseløsninger i Norge vil koste, det gjelder over hele landet, men vi har som mål å begrense det så godt som mulig og mener vi har lagt et godt grunnlag for det.

Kvaliteter og kostnader

Det verserer en del oppfatninger av prosjektets kvaliteter som det ikke har vært noe godt forum for oss å besvare. Jeg forsøker her å sette opp noen fakta som forhåpentlig vil besvare flere av disse:

• Renseeffekt: Anlegget vil oppnå renseeffekt langt bedre enn krav som gis, erfaringsmessig 80 – 90% for organisk stoff, samt 25-45% fosfor og 20-35% nitrogen. Dette er like gode eller bedre renseeffekter som sekundærrenseanlegg i resten av landet, som har godkjente utslippspunkt til elver og innsjøer, så vel som fjorder og sjø.
• Nytt EU-direktiv: Det nye renseanlegget vil tilfredsstille høringsforslaget til nytt EU-direktiv, og vil oppnå bedre renseeffekt enn kravene som gis der.  Anlegget har også innebygd i seg en oppgradering utover forslag til EU-direktivet; fosforfjerning, som kan innarbeides i driften av renseanlegget om ønskelig. Eller om det skulle vise seg at EU strammer til skruen ytterligere før endelig EU-direktiv blir vedtatt. 
  Eksempelet viser at tilpasninger til et regelverk i endring vil være enklere på ett større anlegg enn i flere mindre.
• Kostnader: Det vedtatte budsjettet for prosjektet, baserer seg på analyser og beregninger utført våren/sommeren 2022, det ivaretar prisstigningseffekter som følge av utbruddet av Ukraina-krigen.
• Anlegg i berghaller: Dette er en beslutning tatt politisk i 2018. Det er en ekstrainvestering i forhold til å bygge anlegg i dagen, og vil gi en mindre avgiftsøkning per år, men det har flere fordeler at renseanlegget blir liggende godt inne i fjellet, usynlig for naboer og samfunnet rundt, det legger heller ikke beslag på store tomtearealer i kommunene. En annen fordel er at berget har en uendelig holdbarhet og behøver ikke fornyes/erstattes med nye bygg. 
  Berghaller er en løsning som blir brukt mange steder rundt om i landet, for å løse lokaliseringsproblematikken som oppstår rundt nye renseanlegg.
• Lukt: Anlegget blir utstyrt med luktreduksjonsanlegg og det er beregnet at det vil gi luktverdier som ligger betydelig lavere enn grenseverdier gitt av Statsforvalter. Ingen hus vil bli berørt av lukt fra anlegget og området vil fortsatt ha full verdi som turområde etter anlegget er etablert. Det at anlegget ligger inne i fjellet er også en viktig sikring mot uønsket luktspredning. 
  Ellers tas jo også luktkilder bort i områder med gamle renseanlegg, slik at luktforholdene alle disse stedene vil bli kraftig forbedret.
• Utslippspunkt: Mange utslippspunkt fra gamle og dårligere renseanlegg i Borgundfjorden og Ellingsøyfjorden og også Storfjorden blir tatt bort. 
  Storfjorden blir nytt utslippspunkt og da kan det være betryggende å påpeke at nytt utslipp til Storfjorden, blir lavere enn de avløpsutslippene som er til fjorden i dag, og ligger lengre fra land og betydelig dypere, enn nåværende utslipp mot fjorden fra Flisnes renseanlegg og slamavskillerne i Løvika og på Sunde.

Håper overstående opplysning av fakta, kan være avklarende for mange. Til slutt vil jeg oppfordre alle til å lese søknaden om utslippstillatelse (PDF, 16 MB) for Kongshaugen Reinseanlegg, som ligger allment tilgjengelig blant annet her på blåfjordar.no, som gir god informasjon om renseanlegget med tilhørende overføringsanlegg.

Terje Endresen,
prosjektleiar Blå fjordar